17. mai

Eksamensnerver? Finnes ikke. Stress derimot, det lever jeg med. Eksamensperiodene er farlige. Man gjør alt for å få litt motivasjon. Døgnrytme og rutinene blir ødlagt, vertfall hos meg. Jeg sover heller på sofaen for å vokne av meg selv tidlig, og får å klare å dra meg opp uten en kamp. Det er sånn jeg er. I dag voknet jeg klokken halv seks av solstråler som lyste opp hele stuen, det gjør hele prosessen så mye lettere, og det var bare å begynnde på lesingen. Å stå opp er til tider verdens hardeste oppgave. Vertfall når dagen ikke er mer innholdsrik en tusenvis av bokstaver som flyter sammen, to hender som er fulle av tusj, merkepennen er min enste og  bestevenn.

Rutinene er ett tema for seg selv. I slike perioder har jeg verken lyst eller tid til å bruke på matlaging. Jeg hater det virkelig. Jeg har avtalt med meg selv at vi dropper det hele og tyr til andre alternativer. Godiser er innafor, men også take away en sjeldent gang. Det høres helt forferdelig ut, men for to uker må det være lov. Jeg har lovet meg selv å bli flinkere, og det skal jeg. Bare ikke denne uken.

I går trengte jeg sårt en pause. Derfor tok jeg med bestemor på tur, unnet meg selv tidenes måltid på den nye uteplassen, før jeg pakket sakene og reiste hjem til mitt andre hjem. Det er viktig med ro, og fred i disse dager. Alt kan distrahere meg, jeg har verken tid eller mulighet til å sløse med dyrbar lesetid. Jeg tilbake i Ullsteinvik og er klar for en intens uke. 17.mai denne gang blir for meg tidenes mest effektive lesedag. Av og til må det bare bli sånn, og jeg godtar det. 



 

♥ Iselin

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits