Kaos.

Det er rart å tenke på hva litt «rot» kan gjøre med livet. Bare litt «rot». Jeg er vokst opp med en supermamma. En mamma med støv på hjernen, en mamma som har alt på stell til en hver tid. En mamma som vasker flere ganger i uken, en mamma som ikke gjør noe annet enn å rydde i mine øyne. Men fader, her sitter jeg på samme måte. Jeg blir stresset, ukonsentrert, irritert og ikke minst sur. Av ark som ligger på bordet, av en oppvask som har stått en time for lenge. Av en skittentøys kurv som ikke er tømt, av en pute som står på halv åtte i sofaen, av en dyne som ikke er reid opp om morgenen. Av tanker som lager kaos i hodet. Er det virkelig mulig? Er det mulig å la humøret bli påvirket så mye av litt «rot», av at ting ikke er på stell tjuefiresju. 

Det er begrenset hvor mye kaos det kan bli på ett lite kott på 25 kvarat. Likevell får man det til. Likevel kan jeg bli tidenes kjipeste jente. Pågrunn av noe så forbanna teit. Så i dag var det bare en ting å gjør, ta tak i seg selv og få ting gjort. Ting som egentlig skulle vært gjort i går, eller forje uke for den del. Jeg er en av de som alltid utsetter ting, alltid. Jeg er den jenta som går med klokke på armen, selv om den stoppet for godt over ett år siden. Jeg er den jenta som alltid har dårlig tid, stresser rundt som en idiot. Alltid i siste liten, alltid.

De siste dagene med syka hengende over hodet har ting bare ballet seg opp. Kroppen har rett og slett stått i pausemodus. Som resultat av dette ble hundre ting, til tusen. Følelsen av å bli oversvømt i arbeid jeg skulle gjort for lenge siden. I dag takker jeg mamma. For alt arbeid denne damen har gjort, fikk meg til å hoppe på begge bena og ta tak. I dag har jeg fått ryddet opp, ordnet mye, sortert både tanker og viktige saker. Avsluttet dagen med tidenes treningsøkt. Nå føler jeg meg hundre kilo lettere, ryggsekken føles ikke så tung lengre, humøret er der det skal være og endelig ser jeg lyset i tunellen. I en hektisk hverdag går ikke alltid ting som planlagt, men man må bare gjøre det beste ut av det. Ting føles bedre og jeg takker en mamma som alltid styrer på, som alltid gjør det beste ut av alt! Nå er jeg sliten, skal hoppe til sengs med verdens beste samvittighet. Litt frustrasjon måtte bare ut først. Bildet under fra sommer beskriver så alt for godt hvordan det føles ut, å ikke vite hvor man skal starte. Når livet føles ut som et stort kaos, er det virkelig godt å ha en mamma som stadig har kontroll og vet akkurat hva man skal gjøre. ♥



♥ Iselin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits