Fredag den 13.

Fredag den 13. Ulykkesdagen. Dagen hvor alt går galt, bare tanken skremmer oss. For min del er fredag den 13. en lykkes dag. Etter gårsdagens stress var denne kroppen alt for sliten, natta var lang og de var få timer på puten. Skolen begynnte ekstra tidlig, klassen skulle ha fremføring og jeg skulle hjem. Det hele startet når jeg vokner hele tre timer for seint. Skjønner ikke hvordan jeg klarer å sovne fra 14 alarmer. Ja, hele fjorten alarmer og jeg har ikke hørt en eneste en! Aldri før har jeg hoppet så fort opp og ut av sengen. Rusket tak i det føste av klær jeg fant og spang ut dørene for å komme tidsnok til fremføringen. Jeg kunne ikke gå glipp av dette etter alt arbeid. Stresser som en idiot, løper ned dørene på skolen og kommer akkurat inn i klasserommet når min gruppe er på vei ned for å tale for klassen. Fremføringen rakk jeg, og læreren fornøgd.
 


Jeg er en av de personene som ikke klarer å planlegge noe. Her skjer alt på impuls. Spontan er vell det rette ordet som beskriver meg best. Jeg går hjem igjen, ser på klokken og oppdager at vi ble ferdige en time før planlagt. Jeg skjekker opp tidene til hurtigbåten, ser den går om en halvtime og bestemmer meg for å rekke den. Når jeg kommer inn dørene på hybelen pakker jeg alt jeg trenger i sekken, drar glad og fornøyd ut dørene. Jeg skal hjem, få besøk og jeg gleder meg! Det jeg ikke har tenkt på er bussen. Busstidene, bussene som alltid er forseine og toppen av det hele med min bussflaks. Jeg stiller meg på fyste busstopp og teller sekund. Klokken går og jeg har hele ti minutter til å komme meg til sentrum og ned på kaia. Når bussen endelig kommer, er det smekk full og omtrent halvparten blir stående i midtgangen. Full buss, betyr mange stopp, noe jeg slettes ikke har tid til. Jeg ser på klokken, teller forsatt sekundene og innser at jeg aldri rekker båten. Før jeg i det hele tatt får tenkt meg om, og laget en plan B, trykker jeg på stopp. Jeg har i underkant av fire minutter på meg til båten går, og bestemmer meg for å ta bena fatt. Jeg løper gjennom sentrum som en idiot i håp om å rekke frem til tide. Tro det eller ei så gikk det akkurat, på sekundet. Jeg var sistemann på båten, sjele glad for timene jeg har brukt treningsmølla og takket høyere makter for at det er fredag den 13. 


Det stopper ikke her heller. Jeg kommer til Vik, gjør det daglige og drar gjennom alle butikker for å drøye tiden. Jeg oppdager min store forelskelse på Bianco, som har siklet på i evigheter. Som nå var på hele 70%! Jeg unner meg to par sko, belønner meg selv for at jeg nok engang får det til. Jeg drar kortet, smiler av gårde for å henter bestiss, for nå er jeg spenn klar for tidenes jentehelg. Som planlagt skulle vi virkelig kose oss, dra på konsert, kino og bare slappe helt av. Selfølgelig lever jeg i en verden uten klokke, vi prater oss bort og glemmer helt tiden. Det er en time igjen til konserten starter, begge to skal stelles på badet og ikke minst komme i tide. Vi springer gjennom dusjen, og hopper i bilen. Det vi helt har glemt er hvor konserten skulle finne sted. To blonde, alt for sent ute kjører av gårde og satser på at flaksen er med oss. Vi stopper der det er mest biler, parkerer og springer til nærmeste hotell. Jammen kom vi på rett plass, i tide. Jeg kan faktisk ikke annet enn å stor le. Jeg er sluttet å bli overasket, får denne sjela her får det meste til! Verdens mest spontane, vimsete høne, der har dere meg. Fredag den 13. er herved blitt min nye favorittdag. 




♥ Iselin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits