Fredag den 13.

Fredag den 13. Ulykkesdagen. Dagen hvor alt gr galt, bare tanken skremmer oss. For min del er fredag den 13. en lykkes dag. Etter grsdagens stress var denne kroppen alt for sliten, natta var lang og de var f timer p puten. Skolen begynnte ekstra tidlig, klassen skulle ha fremfring og jeg skulle hjem. Det hele startet nr jeg vokner hele tre timer for seint. Skjnner ikke hvordan jeg klarer sovne fra 14 alarmer. Ja, hele fjorten alarmer og jeg har ikke hrt en eneste en! Aldri fr har jeg hoppet s fort opp og ut av sengen. Rusket tak i det fste av klr jeg fant og spang ut drene for komme tidsnok til fremfringen. Jeg kunne ikke g glipp av dette etter alt arbeid. Stresser som en idiot, lper ned drene p skolen og kommer akkurat inn i klasserommet nr min gruppe er p vei ned for tale for klassen. Fremfringen rakk jeg, og lreren forngd.


Jeg er en av de personene som ikke klarer planlegge noe. Her skjer alt p impuls. Spontan er vell det rette ordet som beskriver meg best. Jeg gr hjem igjen, ser p klokken og oppdager at vi ble ferdige en time fr planlagt. Jeg skjekker opp tidene til hurtigbten, ser den gr om en halvtime og bestemmer meg for rekke den. Nr jeg kommer inn drene p hybelen pakker jeg alt jeg trenger i sekken, drar glad og fornyd ut drene. Jeg skal hjem, f besk og jeg gleder meg! Det jeg ikke har tenkt p er bussen. Busstidene, bussene som alltid er forseine og toppen av det hele med min bussflaks. Jeg stiller meg p fyste busstopp og teller sekund. Klokken gr og jeg har hele ti minutter til komme meg til sentrum og ned p kaia. Nr bussen endelig kommer, er det smekk full og omtrent halvparten blir stende i midtgangen. Full buss, betyr mange stopp, noe jeg slettes ikke har tid til. Jeg ser p klokken, teller forsatt sekundene og innser at jeg aldri rekker bten. Fr jeg i det hele tatt fr tenkt meg om, og laget en plan B, trykker jeg p stopp. Jeg har i underkant av fire minutter p meg til bten gr, og bestemmer meg for ta bena fatt. Jeg lper gjennom sentrum som en idiot i hp om rekke frem til tide. Tro det eller ei s gikk det akkurat, p sekundet. Jeg var sistemann p bten, sjele glad for timene jeg har brukt treningsmlla og takket hyere makter for at det er fredag den 13.


Det stopper ikke her heller. Jeg kommer til Vik, gjr det daglige og drar gjennom alle butikker for drye tiden. Jeg oppdager min store forelskelse p Bianco, som har siklet p i evigheter. Som n var p hele 70%! Jeg unner meg to par sko, belnner meg selv for at jeg nok engang fr det til. Jeg drar kortet, smiler av grde for henter bestiss, for n er jeg spenn klar for tidenes jentehelg. Som planlagt skulle vi virkelig kose oss, dra p konsert, kino og bare slappe helt av. Selflgelig lever jeg i en verden uten klokke, vi prater oss bort og glemmer helt tiden. Det er en time igjen til konserten starter, begge to skal stelles p badet og ikke minst komme i tide. Vi springer gjennom dusjen, og hopper i bilen. Det vi helt har glemt er hvor konserten skulle finne sted. To blonde, alt for sent ute kjrer av grde og satser p at flaksen er med oss. Vi stopper der det er mest biler, parkerer og springer til nrmeste hotell. Jammen kom vi p rett plass, i tide. Jeg kan faktisk ikke annet enn stor le. Jeg er sluttet bli overasket, fr denne sjela her fr det meste til! Verdens mest spontane, vimsete hne, der har dere meg. Fredag den 13. er herved blitt min nye favorittdag.




♥ Iselin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits