Friends for...

... De dagene det er ekstra mørkt ute, ekstra kaldt, ligger jeg paddeflat i sengen med dynen trekt langt over hodet. Kroppen er blytung, jeg klarer så vidt å bevege på en eneste kroppsdel. Når kroppen føles så sliten, trett, rett og slett nesten ulevelig. Menneske i meg føles borte. Det føles ut som at alt står stille, puster bare for å puste. Følelsen av å være mer død enn levende. I dag føltes det akkurat sånn. Jeg så liksom ikke poenget med å dra dyna bort, hoppe opp og ta dagen fatt. Jeg ville bare ligge der, ensom og alene i håp om at søvnen skulle ta meg med til drømmeland på alvor. 

Det er på sånne dager det er så godt å ha gode venner tilstede. Venner som pusher deg, stiller opp og strekker ut en hjelpende hånd. Som forteller deg hvordan du skal gå, når du selv har glemt det. Som gir deg gode ord, når du selv ikke klarer å finner dem. Som finner lys i hverdagen, når du selv bare ser mørket. Selv på de mørkeste dagene, klarer disse menneskene å lokke frem solen. Akkurat som i dag. Når jeg endelig klarte å se dagslys, fikk jeg både trent og spist kake. Shoppet, spist på resturant og vært på kino. I dag har jeg både ledd til tårer, smilt brett av glede og virkelig kost meg. Noe jeg aldri så for meg i tidligere i dag. Jeg er takknemmlig. For dagen kunne faktisk ikke blitt bedre! Hele morgenen var glemt, og dagen ble perfekt! Venner er noe av det fineste vi har her i livet. Uansett hvor mørk eller lys dagen ser ut til å være. Uansett tid og uansett sted.
 





♥ Iselin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits