Følelsen av å ikke strekke til

I disse dager skulle jeg ønske at døgnet hadde mer en bare 24timer. Når morningene begynner klokken seks, arbeidsdagen er over og du er ikke hjemme før halv fem. Du føler deg så trøtt og tom innvendig, men vet at "to do" listen er alt for lang. Den følelsen av å ikke strekke til. Følelsen av en sliten kropp, som aldri er uthvilt. Du vet at skolebøker må tas frem, brillene må på og omverdenen må stenges ute. Før jeg vet ordet av det er klokken nærmere elleve og sengen kaller igjen. Dagene går i ett banka kjør fortiden. Timeplanen er full, rutinene går uten jeg klarer å tenke meg om. Jeg tar meg selv i å stirre på klokken flere ganger, der sekundviseren ruller runde etter runde. Samtidig strømmer tankene om at livet renner fra meg. I hektiske perioder med både jobb, skole og eksamener har jeg verken tid til det ene eller andre. Likevel fyker dagene forbi meg.

Det er nesten skremmende å tenke på at vi er i midten av november allerede, vi nærmer oss årets siste måne. Jeg blir stresset bare ved tanken på alt jeg gjerne skulle ha gjort. I mellom tiden prøver jeg å stenge alt ute å fokusere fult på det viktigeste i livet akkurat nå. Og akkurat nå kjenner jeg at kroppen er trøttere enn noen gang. Denne lørdagen ble nemmelig brukt til skolearbeid fra jeg sto opp i dag morres, helt til klokken ble halv elleve og kveldsmaten ble servert. Nå er det like før øynene detter sammen og jeg kjenner at jeg er klar for koma. Heldigvis er jeg ikke alene om det. For her i huset har vi en liten krabat på fire ben som er minst like trøtt som meg. Og han gleder seg like mye som meg til den hektiske tiden er over. Da blir nemmelig kvalitetstiden prioritert høyt. 



♥ God natt fra oss ♥


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits