Snakker vi om flaks eller...?

Okei. Dette er igrunnen ganske flaut. Jeg har lenge vist at jeg skal ut på reise fot. Og har vert forbredt på å pakke baggen, tingene mine og vende nesen hjemover til ullsteinvik, for å så reise videre. I dag etter skolen, begynte jeg smått og samle tingene mine. For og så reise hjem til mamma i god tid. Men først måtte jeg selfølgelig innom Moa, bare for å se om jeg fant noe (som jeg absolutt gjorde). Tenkte med meg selv at fire ferjen måtte jeg nå, men skjønte fort at de var umulig etter en ulykke med biler og kø til alle ender. Derfor hadde jeg som mål å nå den neste. Klokken kvart over fire, står ferjen ved ferjekaien og siste biliene kjører ombord. Heldigvis for meg og min flaks var jeg siste bil som fikk plass.

Flaksen følger etter. Da jeg kom hjem, la jeg meg på sofaen etter en lang dag, like etter får jeg atter engang et slag i trynet. "Iselin, du har ikke tid til å ligge her, du må pakke! Vi reiser i kveld". Nok engang bevis på at jeg lever i min helt egen verden! Jeg som var sikker på at jeg skulle dra i morgenkveld. Men neida, skal visst avgårde om bare noen timer. Så her sitter jeg, upakket, stresset med null oversikt og bare ler høyt for meg selv. Er det noe jeg virkelig har så er det "gullhår i ræva". Tenk om jeg hadde slengt meg på sofaen på hybelen min istede, og tatt et pusten i bakken der. Vet dere hva, ingen ting sjokkerer meg lengre, ihvertfall når det er snakk om meg selv. Håpløse jentunge... 


♥I 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits