Som et slag i trynet

Mandagsmorgen startet med karusell av en båtur, buss og ompakking til skolen. Deretter et slag i trynet, for min del. Seks timer på skolebenken, med feber, frysing og skjelving. Kroppen var så trøtt og sliten, at jeg hadde problemer med å holde meg oppe. Når jeg kom hjem sliten, trøtt, og usultet. Var det på tide med mat. Det er nesten litt flaut å si det... (eller det er veldig flaut!) i går var faktisk første gang jeg selv sto på kjøkkene for å lage middag, siden jeg flyttet opp. Ja, snart to måner har gått, og i går var første gang. Jeg sier det igjen, jeg har ingen ting på et kjøkken å gjøre. Som alle andre ganger, endte dette i katastrofe. Maten fløy bokstavligtalt i gulvet, røykla hybelen og andrenalinet strømmet gjennom kroppen i frykt for at brannalarmen skulle hyle. Lite flaut visst alle måtte spasere fint ut i redsel om brann, da det bare var klomsete meg som skulle prøve seg på kjøkkenet. Øving gjør mester, det vet jeg. Men dette er risikosport i følge meg. Men heldigvis lærer man mens man lever, og mat fikk jeg i meg tilslutt. 

Dagen i dag kom fortere enn forventet. Plutselig var klokken blitt 10, og da lå jeg omtrent i koma i sengen. Et lite kvarter var tiden jeg hadde på å komme meg ut av sengen, og ut døren til timen startet. Usminket og trøtt i trynet kom jeg tidsnok. Den ene dagen jeg virkelig ikke har sett meg i speilet før jeg sto opp, satte meg helt alene i håp om at ingen skal se meg. Ja, den dagen går brannalarmen på skolen og alle må ut. Her etter skal jeg minst stå opp en time før alarmen ringer, for dette skjer ikke igjen! For å tenke litt positivt, var de seks timene på skulebenken i dag lærerikt og jeg har fått gjort mye på to do listen min! Dagen har godt som en lek, ser vi bort i fra alt annet, hehe! Fult klar over at mandagen er over, men tilstanden min er forsatt mandag..
Hei, onsdag! Gleder meg til å se deg!♥



♥ I

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits