"Ungdom no til dags..."

Ungdom no tildags. Denne setninga høre eg overalt, på bussen, på kafe, bursdagar, utestadar, generelt over alt. For ikkje så lenge sida, var det storfest for studentane i Ålesund. I dag er fest sybolisert med alkohol, musikk, dansing på bord, karaoke og ein alt for glad vennegjeng. Festing skal vere kjekt og sosialt. Sjølv om det står ei flaske med vin på bordet, betyr ikkje det at alt skal gå over stokk og stein, bare fordi vi er ungdommar.

Ungdom no tildags, typisk. Det var då eg sat på Egon, for å ta eit betre måltid å kose meg, tankane begynte å svirre. Tilfeldigvis sat eg vedsiden av tre eldre damer, snart pensjonist alder. Så tett innpå og så høglytte damer, er det umogleg å ikkje lytte til samtalene. Eg snudde meg for å sjå, den eine dama finare enn den andre. Velstelte alle saman, merkeklede på dei alle, dyre designer vekser, ringar som glitar og ein munn som gikk i eit banka kjør. Tema var ikkje vanskelig å overhøyre. Ungdom no tildags.

"Dagens ungdom er verdenslataste, dei blir feitare og feitare, bare junk food og drit mat". Det var tydligvis vanleg kost for oss. Vi var ikkje bare late, men respektlause menneskje med null hjerne. Vi festar, drikke alt for mykje og kjem til å leve med skrumplever innan vi var 40år. Eg blei nesten sjokkert, snudde meg igjen å såg på dei. Alle sat med kvar sitt vinglas, i tillegg til ein liten dram vedsiden av og kvar sin talerken med hamburger. Samtalen gjekk vidare, levemåten til dagensungdom. Facebook, twitter, instagram og dataspill. Det var særlig facebook som sto i sentrum av diskusjonen. "Alt ungdom finne på å legge ut. Dei brude skamme seg. Ikkje får dei ei framtid, når festinga tar over studiene, dataskjermen tek fra dei fritida." Maten blei servert, eit fult lokale med menneskje. Eg kasta eit kjapt blikk over rommet for å sjå, familiar, ungdommar og dei tre damene. Alle damene hadde mobilen på bordet, Iphone vel og merke. Tanken slo meg med eingong, det er ikkje bare ungdom som er avhengige av sosiale mediar. 

Dei tre damene tok bort merksemda mi, maten var gløymt. Og samtalene sjokkerte meg. Dei forveksla sine eigne barndomsminner. Ute leikinga, sosiale samankomstar utan alkohol, kveldsturar, trimming og jobbar dei hadde oppigjennom åra. For vi ungdom vi jobbar ikkje, vi gikk på nav for å hente oss penge når vi ville, eller gikk til foreldrenes lommebøker. Respektlause heile gjengen. Eg kjende at eg hadde problem med å sitte stille. Dei kunne aldri sjå for seg ei sunn, god og trygg framtid, slik ungdommen var no. Eg blei nærmare sagt uvel av dei tre vaksne damene. Skitpreiking og baksnakk, av både ungdom, gamle venninner eller forbi gåande utan for vindaugskanten. 

Eg måtte ta opp mobiltelefonen sjølv, opne Facebooken for å sjå på veggen. Alle dei nye statusane og bildene. Og der ser eg, det er ikkje bare ungdom som er svært aktive i den sosialeverdenen. Foreldre, besteforeldre, naboar, kollegaer, altså vaksne folk er mest aktive på min vegg. Og ungdom no tildags, ja vi brukar kanskje teknologien meir, fordi vi er i ein anna verd tydligvis, enn dei tre damene. Vi får alt av skulearbeid på nettet, og den nye teknologien har gjort slik dette samfunnet har kome eit hakk lengre og vi er blitt flinkare til å oppdatere oss, vidare utvikle oss, nettopp på grunn av den. 

Tilbake til dagens feite ungdom som leve på junkfood, dritmat og får skrumplever innan ein er 40. Eg ser ikkje anna ein ein relativ aktiv ungdom, med trening og kosthold i fokus. Eg måtte ta opp mobilen igjen for å rulle gjennom instagram. Første eg såg var treningsbilder og sunn mat. Eg kika bort på dei igjen, talekrenen var strøken og hamburgerane var spist, einaste som låg igjen var salaten. Så tru meg, vi kjem til å leve lengre enn som så. 

Ei utrygg framtid i vente? Kjære vene slo meg i tankane. Ungdom er framtida, vi tek utdanning, fagbrev, kurs og vidareutdanning for ei betre framtid. Eg er sikker på at dei damene over bordet, verken har ei vidareutdanning eller anna. Eg er no på ferdig med 13år skulegong og er nettopp begynt på år 14. Sjukepleier, eit givande yrke som trengs i samfunnet. Heile 150+ i klassa, det er 150 omrsogsfulle ungdommar som tek utdanning for å hjelpe andre menneskje. Og kanskje ein dag, er det ein av desse tre damene vi må hjelpe. Eg hadde fleire gongar lyst å røyse meg bare for å nemne det.

Eg snur meg igjen og ser på dei, drinken er tom, bilde av kvarandre blir tekne, som skulle leggast ut på Facebook, som dokumentasjon på ein god kveld. "Skål for ein fin, og sosial kveld med gode venner", og der for resten av vinen på høgkant ned. Eg kunne ikkje anna enn å le tilslutt. Fra dei kom inn i lokalet, var temat ungdom no tildags. For meg var ikkje dei hakket betre sjølv. Ein skal selfølgelig ikkje ta alle under same kam, men bare ein liten tankevekkjar. 



♥ I

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits