I familien er jeg

 
1. Tre ord om meg: hjelpsom, snill og følsom.

2. Det første jeg gjør om morgenen: ser på klokken og krysser fingrene for noen minutter til på puten, ingen morgenfugl med andre ord. 

3. Når jeg hører på radio blir jeg: i godt humør, særlig når favoritt sangen kommer på. 

4. Jeg gleder meg til: høsten og nye utfordringer, denne høsten blir en av de bedre!

5. Klesskapet mitt er fult av: rot, under flytting har systemet forsvunnet. 

6. Når jeg skal pynte meg: utsetter jeg det alltid til siste liten og stresser som en idiot for jeg har ingen ting å gå i. 

7. Jeg brenner for: eldreomsorgen. 

8. En liten hemmelighet om meg: Jeg er totalt avhengig av brus, og forbruken er skremmende.

9: Jeg føler meg mest bra: når jeg er omringet av mennesker som gir av seg selv og sprer glede. 

10. I kaffebaren bestiller jeg: brus, er ikke voksen nok til kaffe helt enda.

11. I baren bestiller jeg: Drinker eller vann. 

12. I vennegjengen er jeg: den som alltid ordner godis og brus, og har lageret på lur når fristelsen blir for stor, haha!

13. I familien er jeg: den minste som får gjennomgå, som alltid ler alt for høyt, og generelt er for høylytt. 

 

14. Jeg kan ikke leve uten: de fine menneskene i livet mitt.

15. Barn er: skjønne og jeg elsker de, men å låne de holder lenge. 

16. Om natta: vokner jeg til live, tenker på alt mellom himmel og jord, og kommer på alt jeg har glemt dagen før. 

17. I veska har jeg: alt for mye jeg egentlig ikke trenger, men det blir som regel liggende i tilfelle jeg skulle trenge ting en vakker dag. 

18. Trening er: gøy når man har innarbeidet gode rutiner, og det gir så mye god energi.  

19. Politikk er: viktig, men ikke noe jeg har interesse for. 

20. Kjærlighet er: det viktigste mennesker kan ha, vise og gi. 

21. I høst skal jeg unne meg: å koble helt ut. Det har vi alle godt av. 

22. Ved sengekanten har jeg: Iphone og ladder. 

23. På kjøkkenet er jeg: en som tilbyr takeaway. Jeg roter til alt og forlater rommet så fort jeg har mulighet. Det er bare ikke min greie. 




24. Jeg er dårligst til: å si nei til avtaler når timeplanen er full. 

25. Jeg er flinkest til: å hjelpe venner og kjære når de trenger en ekstra hånd, og ta vare på menneskene rundt meg. 

26. Jeg elsker: solskinnsdager og varme, får aldri nok.

27. Hva jeg vil med livet mitt: skape en hverdag jeg elsker å leve i, at menneskene rundt meg skal ha det godt, da har jeg det også bra. 

28. Jeg beundrer: mamma, en mer stå på dame skal man lete lenge etter. Jeg beundrer måten hun er på, hvordan hun alltid klarer å fokusere på det positive. Det er så viktig og ikke minst en så fin egenskap ved henne som jeg setter enormt stor pris på. 




29. Det beste jeg vet: er å smile uten grunn, da er man virkelig lykkelig. 

30. Uvane eller ikke uvane: har en uvane med å ta av meg skoene rett framfor inngangsdøren. Måtte le av meg selv da det stod fire forskjellige par på rekke og rad fremfor inngangsdøren. Alle var mine vel og merke. 

31. Jeg er medlem i: Aktiv trening.

32. Jeg tror på: at det ordner seg for snille jenter. 

33. Du visste kanskje ikke at jeg: har mye spennende på gang om dagen og klarer knapt vente til å begynne. 

34. På kvelden er jeg: som regel trett etter en lang dag og tilbringer de siste timene i sofakroken. 

35. Som venn er jeg: støttende, engasjert, omsorgsfull og humoristisk. 




36. Når jeg har fri:
slår jeg av alt av alarmer, tar mobilen på lydløs og nyter en litt senere morgen.

37. Når jeg jobber: er jeg engasjert, fokusert og omsorgsfull.

38. Det er lov å lyve hvis: løynen er hvit og man innrømmer det etterpå.

39. Om fem år er jeg: halveis til femti. 

40. Om ti år er jeg: 30år, ferdig på skolebenken, flyttet og familieklar. 

 

 
♥ Iselin

Vi er alle like

 

En gammel klok mann fikk en gang spørsmål om:
"Hva er det som gjør ett menneske bedre enn et annet?"

Den gamle mannen smilte og svarte:
"Det er hverken huset, bilen eller pengene deres. Hverken klærene, smykkene de eier eller utsene. Vi alle er like, uansett hva vi har og eier. Men det er holdningen vi har til livet, følelsen vi har for andre medmennesker. Det er kjærligheten som skiller oss fra hverandre."

 



// We heart it ♥ //

Sommer på vestlandet

 

Norge. Et av verdens beste land å bo i. Tryggeste plassen på jord. Et vakkert land med flere goder som andre drømmer om å få oppleve. En natur som snakker for seg selv. Vi bor i et land som har alt og mere. Vi burde være takknemmlige alle mann. Men likevell får man ofte følelsen av at man er født på feil plass. Vertfall jeg denne sommeren. Vi bruker hele høsten, vinteren og våren på å glede oss til denne årstiden, sommeren. Alt vi skal gjøre, finne på og ikke minst en lysere, hærlig tid.

 

Skyfri himmel, varme dager og solen som stråler. Mennesker kommer ut, viser seg og smiler. Tiden er inne for nakne ben, solbriller som siger lengre ned på nesen, lette sommerslige klær. Ute møblene blir kostet støv av, vi pynter opp uteplassen og gleder oss til sene kvelder på verandaen. Vi har rundet juni måne, juli er allerede begynt. Sommerens beste måne. Men hva er det som skjer? Vestlandet. 


Jeg setter meg i bilen, radioen står på, det er sommer. Grillmat, bading, høy temperatur, sol og skyfri himmel er temaene å høre. Vindusviskerene kaster vannet av bilruten. Varmen i bilsete står på, hele bilen fylles med varmluft. Jeg nærmer meg Norges fineste strand. Det er ikke en sjel å se. Vinden blåser sanden fra bakken opp i luften, bølgene spruter og regne plasker ned. Det er kveld, klokken nærmer seg halv ti. Det er hele sju grader ute, sommeren på vestlandet. Ikke så mye å skryte av. 

 

Det er på sånne dager jeg føler jeg er født på feil plass. Forstå meg rett, jeg elsker landet, plassen, folkene og øya. Men dette ustabile været gjør noe med meg, noe med oss. "Sommeren i Norge er verdens beste dag", det er noe med den setningen, den treffer oss fra vestlandet. Det er på tide at vi får smake på sommeren snart, før hele gjengen rømmer landet. La oss få litt sol, litt varme og la oss få bruke den fine sandstranden vi har, før vinteren melder sin ankomst. Bare en liten bønn fra ett kjært sommerbarn.




♥ Iselin

Feriemodus

 

Etter en liten pause er bloggen oppe og går igjen. Fikk en melding fra en leser at komtentarfeltet ikke fungerte som slik før. Tusen takk for tilbakemelding! Nå er i vertfall problemet løst og alt ser ut til å virke igjen. Da lover jeg også å bli flinkere til å oppdatere dere. Hurra for det.

 

Jeg er akkurat halveis i ferien min. Det følels i grunnen deilig. Ferie i den forstand at man ikke sitter på en skolebenk. Jeg jobber stort sett hver dag og stor koser meg. Nyter de frihelgene jeg har og nyter det solstrålene vi får. Norsk sommer dere, ikke så mye å skryte av denne gang. Kjenner jeg meg rett, er nok en spontan sydentur bestilt så fort høsten viser sine tegn.. Det er så deilig å kunne koble helt av i ny og ne. Det er noe vi alle trenger. Men utrolig nok gleder jeg meg halvt i hjel til å komme opp i boligen min igjen. Jeg gleder meg til å komme tilbake til skolebenken å komme hakket nærmere. Utrolig at jeg sier noe sånt, men det er sant og det gledes. Jeg savner min kjære sambuer mer og mer. Det er på tide vi ses snart. Bare tilværelsen i Ålesund, jeg elsker livet der. Men før den tid skal jeg nyte resten av ferien. Første som står på planen nå er shoppingstur med den frøkna under her. Nedtellingen har allerede startet. 

 



♥ Iselin

F e r i e

Siste eksamen er levert inn. Jeg følte verdens største glede, samtidig var jeg et vrak innvendig. Glede fordi jeg er ferdig med 1/3 av utdanningen. Vrak fordi jeg er et natt menneske, utsetter alt og jobber best under press. Jeg har meg selv å takke. Natta ble lang, men så innmari effektiv. Alle i huset sover, ingen biler, ingen bråk uten for. Det er bare regndråper å høre utenfra. Fredelig. Jeg får en indre ro i kroppen, klarer å konsentrere meg hundre ganger bedre, det er rart. Vanlige mennesker sover på denne tiden av døgnet. Jeg vokner. Timene fløy av gårde, det er ingen problem å holde seg voken. Men jeg kjenner det på kroppen nå, to døgn uten søvn, det kjennes.

Likevell var det verdt det. Jeg er fornøgd med egen innsats. Og kunne ikke vert mer fornøgd når eksamen ble ferdig skrevet ut, stemplet og postet. Det er ferie dere! Nesten for godt til å være sant! Timene etter har jeg brukt til å hente meg inn igjen. Få søvn. Hvile. Det har vært godt for en sliten kropp. Feiringen får jeg ta igjen. Akkurat nå trenger jeg å lytte til kroppen, smake på ferien, og nyte helgen. Allerede på mandag er det hverdag igjen. Ingen skolebøker heldigvis, de er jeg meget leid av for å være ærlig. En ny arena, en ny start. Jeg liker det. 
 




♥ Iselin

Siste innspurt

Å vokne uthvilt uten alarm før klokken er 8, er deilig. Enda bedre er det å lage seg en god frokost, før siste eksamenen starter. Tenk det, siste eksamen før ferien. Det er nesten for godt til å være sant! To dager til, lange timer og effektiv jobbing, det skal jeg klare. Torsdag klokken 12.00 blir det seiers dans og jublende glede. Gjett om jeg skal feire meg selv, av og til må jo det være lov. Hjem til jobb, fjell, og mine gode venner. Ferie. Herregud hvor deilig det skal bli. Legge bort alt av skolebøker for en liten periode, det er så deilig å tenke på. Men først av alt siste innspurt og nå skal det virkelig jobbes. 




♥ Iselin


Vårkveld i mai

Vårkveld i mai. Jeg vil drikke rødvin til solnedgangen. 
Jeg vil slå ut håret og le til krampen tar meg.
Jeg vil dele en flaske med deg.
Jeg vil skåle for gode, djupe samtaler.
Jeg vil høre på gamle slagere, synge for full hals. 
Jeg vil være våken til morgensolen viser seg. 
Jeg vil sovne med tanken på at jeg er trygg ved din side.
Aldri vert så klar for en vårdag i mai. Men først av alt eksamen. 



 ♥ Iselin

17. mai

Eksamensnerver? Finnes ikke. Stress derimot, det lever jeg med. Eksamensperiodene er farlige. Man gjør alt for å få litt motivasjon. Døgnrytme og rutinene blir ødlagt, vertfall hos meg. Jeg sover heller på sofaen for å vokne av meg selv tidlig, og får å klare å dra meg opp uten en kamp. Det er sånn jeg er. I dag voknet jeg klokken halv seks av solstråler som lyste opp hele stuen, det gjør hele prosessen så mye lettere, og det var bare å begynnde på lesingen. Å stå opp er til tider verdens hardeste oppgave. Vertfall når dagen ikke er mer innholdsrik en tusenvis av bokstaver som flyter sammen, to hender som er fulle av tusj, merkepennen er min enste og  bestevenn.

Rutinene er ett tema for seg selv. I slike perioder har jeg verken lyst eller tid til å bruke på matlaging. Jeg hater det virkelig. Jeg har avtalt med meg selv at vi dropper det hele og tyr til andre alternativer. Godiser er innafor, men også take away en sjeldent gang. Det høres helt forferdelig ut, men for to uker må det være lov. Jeg har lovet meg selv å bli flinkere, og det skal jeg. Bare ikke denne uken.

I går trengte jeg sårt en pause. Derfor tok jeg med bestemor på tur, unnet meg selv tidenes måltid på den nye uteplassen, før jeg pakket sakene og reiste hjem til mitt andre hjem. Det er viktig med ro, og fred i disse dager. Alt kan distrahere meg, jeg har verken tid eller mulighet til å sløse med dyrbar lesetid. Jeg tilbake i Ullsteinvik og er klar for en intens uke. 17.mai denne gang blir for meg tidenes mest effektive lesedag. Av og til må det bare bli sånn, og jeg godtar det. 



 

♥ Iselin

 

Å være student

Ti uker i praksis er bestått. En uke til siste eksamen. Fjorten dager til første skuleår er ferdig. Helt sprøtt å tenke på. Tiden flyr, bokstavligtalt. Det er skremmende, men likevel godt. To små år igjen, ferdig utdannet og kan ta pause fra skolebenken en stund. To år, dere. Det er rart å tenke på. Føler jeg startet på vidergående i fjor, det går så fort. Årene, ukene, dagene og timene. Alt flyr. 

Veien er lang, men likevel kort. Det er alltid mye å gjøre, alltid noe å henge fingrene i. Å være student er fint, veldig fint. Men det kan også være tøft. Tøft fordi jeg har mål å nå. Høye forventinger til meg selv. Av og til litt for høye, det har jeg hørt, men jeg får det til. Jeg når alltid målene jeg setter. Jeg tror det er fordi jeg er så sta. Når jeg har bestemt meg, går jeg all inn og ingen ting kan stoppe meg. Jeg er elendig på planlegging, en spontan sjel. Det jeg kan utsette til i morgen, utsetter jeg. Jeg jobber best under press, det har jeg erfart. Dessverre betyr det tøffe skippertak, lange lesestuder, og effektiv, men knall hard jobbing. Det er det jeg er god til. Hjernen går inn i autopilot, slutter å tenke og bare får unna alt som må gjøres. Det er tøft, men det er det som funker for meg. Hardt arbeid gir resultat.

Men akkurat nå er jeg sliten. Det er nå jeg virkelig får kjenne på kroppen, at det er hardt å være student. Med høye krav, forventinger, og plikter. Jeg er pliktoppfyllende, gjør alltid det jeg skal. Men metoden min er tøff. Målet for ferien er definitivt å bli flinkere til å planlegge og ikke minst like det. Jeg skal bli flinkere til å ikke utsette alt, bli flinkere til å jobbe jevnt, for å unngå slike tunge løft når det nærmer seg slutten. Det skal jeg klare, for så sta er jeg. Jeg klarer det jeg vil, problemet er bare å ville det nok. Men det kommer det også, det vet jeg. Akkurat nå kjenner jeg at det skal bli godt å bli ferdig. Ferdig med 1/3, legge bort skolebøker for en liten periode, det er en deilig tanke. Bare to små uker igjen, både jeg og kroppen trenger en liten pause, snart. Men først skal det virkelig jobbes.

Til alle studenter som sliter med motivasjon, stå på, mann deg opp til siste innspurt, og gjør ditt beste. For det er faktisk mer enn godt nok. Vær stolt av deg selv. Å være student kan til tider være ganske tøft, men jammen er du tøff også, som gjennomfører og gjør ditt beste. Klapp deg selv på skulderen og ta en vel fortent sommerferie. Det fortener du!



♥ Et smil fra en sliten, men glad sykepleierstudent. 

Vennskap

Noen mennesker kommer inn i livet ditt og blåser deg over ende. Andre forlater deg når det blåser som verst. Men noen få kommer som en rolig sommervind, smyger seg rundt deg som et deilig teppe. De kan være borte i lange tider, men kommer alltid tilbake. Ta godt vare på disse fine menneskene. Som ser dine behov og respekterer dem. Det er de som får deg gjennom alle stormene. ♥ 



♥ Iselin

 

#tavarepåhverandre #vakreNorge

Sunday

Søndag. Jeg har aldri vert noe begeistret for søndager, aldri. Men etter hvert som jeg blir eldre innser jeg hvor godt det er å ha sånne dager. Det er liksom lov å sette ting på pause, hverdagen og livet. En dag man kan bruke akkurat som man vil, med god samvittighet. Jeg liker det, jeg liker søndager mer og mer. Følelsen av å våkne av seg selv, stå opp til solstråler er så ubeskrivelig deilig. Jeg blir så glad. 


April nærmer seg slutten. Det er vår i luften. Mamma roper fra etasjen over, hun vil ha meg med på søndagstur. Turløypene ligger rett bak huset, det er så fint å bo her. Vi går, men sier ikke et ord til hverandre. Vi lytter til fuglekvitring, grusen som knirker under skoene og vannet som renner ned over bekken. Jeg kjenner solstrålene varme kroppen, jeg kan se vårtegnene i skogen, og jeg kan kjenne den friske fjelluften mot kinnene. Jeg har nesten glemt hvor vakker naturen er. 

Ikke minst hva den gjør med oss. Å være i slike omgivelser, gjør noe med oss. Vertfall med meg. Jeg får luftet tankene, luftet meg selv og får en indre ro i kroppen. Fordi det er så sabla fint. Det er så innmari deilig å endelig få høre fuglene synge igjen, se sola skinne og se barna leke ute. Det er så fint å se alt som blomstrer, til og med mennesker. Dagene blir lysere, og for hver dag som går er vi hakke nærmere sommeren. Det er deilig å tenke på! 

 




♥ Iselin



Likevel smiler jeg

Nå sitter jeg her klokken to på natten, relativt våken. Døgnrytmen er ikke noe å skryte av. Dagene er lange, men smilene er likevel mange. Timene flyr, så jeg får ikke gjort alt. Hverdagen er hektisk og øynene er trette. Eksamenslesing blir spontant byttet ut med en alt for lang middagslur. Likevel smiler jeg. Jeg koser meg ihjel på jobb, jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Jobben jeg gjør er viktig, så utrolig viktig. Menneskene rundt meg er takknemmelige, vi ler og koser oss, selv om hverdagen er forutsigbar. Dagene går ikke alltid som planlagt, må lære å handle på impuls. Gjøre det beste ut av situasjonen, det har jeg lært. 

Ullteppet pakker inn en utslitt kropp, rolig musikk spiller i bakgrunnen og koppen med te ryker fra bordet. Det er i slike stunder man tenker, nyter stillheten og glemmer seg bort. Akkurat som nå. Ting går ikke alltid den rette veien, jeg merker at det stopper litt opp. Ting tar tid, det har jeg erfart. Akkurat nå bremses det, jeg må lete etter nye veier, tråkke i nye spor. Skuldrene kjennes tunge ut, enkelte saker blir bare liggende, hengende over meg. Følelsen av å aldri bli ferdig, kunne sette en strek og komme seg videre. Akkurat nå er det vanskelig. Jeg kommer ingen vei. Men håpet er der, det løser seg jo alltid. Noe dette også skal, det er jeg fast bestemt på. Jeg er jo sta, jeg får til det jeg vil, det vet jeg. Det ordner seg for snille jenter, sies det, det tror jeg på. Jeg får stadig høre at jeg ikke er noe flink til å gi livstegn fra meg. Så jeg ville bare fortelle at jeg forsatt lever, selv i en alt for hektisk hverdag. Men jeg smiler, for hverdagen min er trossalt fin. 



♥ Sov godt. 

Kjærlighet

Som skillsmissebarn, som alle andre barn, som ungdom, som voksen, som mennesker, har vi alle opplevd kjærligheten. På både godt og vondt. Den gode følelsen. Den blomstrende stemningen, sommerfulgene i magen og de rosa skyene. Den vonde følelsen. Usikkerheten, frykten, klumpen i magen og redselen for å miste en man er glad i. Kjærlighet gjør så mye med oss mennesker. Det påvirker både humøret, tryggheten, livsgleden og ikke minst hverdagen vår. 


Kjærlighet handler ikke om blomster på døren, gaver på feringsdatoen, eller en ring på fingeren. Selvfølgelig er dette kjærlighet (en bonus som jeg liker å kalle det), men det er slett ikke dette det handler om. Kjærlighet handler om kjemien mellom to mennesker. To individer som er byggeklosser for hverandre. Som er avhengig av et samarbeid fra begge parter for å fungere og stå sterkt. To mennesker som bygger hverandre opp, strekker ut en hjelpende hånd når det trengs og samtidig klarer å glede seg over den andre. Kjærlighet er bygget på tillit, kommunikasjon og samarbeid. Tillegg til følelser, ærlighet og en god dose humor. Er ikke disse tingene til stede, vil det aldri fungere over tid.


Byggeklosser må skiftes ut, pleies og bli sterkere. Planter trenger vann og stell for å blomstre. Slik er det også med kjærligheten, på samme måte med oss mennesker. Så gå å vann plantene, stell de og la de blomstre, ikke glem å gjøre det samme med kjærligheten. Den er med oss gjennom hele livet, derfor er det så viktig å sette pris på den også. Jeg oppfordrer alle til å sette av litt ekstra tid til nettopp dette. Om det så er en venn, en god kamerat, en mamma, en kjærest, en nabo eller en bestefar. Sett av tid til disse menneskene, som betyr noe ekstra for deg. 

 

♥ Iselin

 

God påske

 

I dag er det virkelig lov å smile. Eksamen er bestått, arbeidsoppgavene er levert inn og jeg har plantet bena på Grand Canaria. Det er påskeferie, sol, varmt og bare fine meldinger i vente, hele uken. Hjemme plaskregner det, blåser og er surt som vanlig. Etter harde uker med jobbing, lite søvn og minimalt tid med omverdenen, har en uke fri aldri smakt bedre! Solslikking, bading, paraplydrinker og strandlivet er akkurat det jeg trenger nå. Koble helt av og lade batteriene til 8 nye uker med full fokus og nerde brillene skal på. Men akkurat nå er det solbriller som skal brukes, og uken skal virkelig nytes. 



♥ Iselin

Mars

Vi er i mars måned. Våren er endelig begynt å vise sine tegn. Solen skinner, himmel er blå, blomstrene blomstrer og kulden avtar. Det er rart å se hvor mange smil som kommer, hvor friskere mennesker blir. Den lange vinteren ligger nå bak oss, det er lysere tider i vente. Alt blir så mye bedre, alt. For hver dag som går, er vi en dag nærmere sommer, det gledes! Det er ingen tvil om at disse månene har flydd forbi. Men for meg gjør det ingen verdens ting. Eneste som stresser meg er eksamen. Den kom plutselig så fort, alt for fort. Eksamen runder nærmeste hjørne, like over helgen sitter vi der. Men nerver i magen, masse kunnskap, konsentrert og presentasjonspress. Nesten ferdig med 1/3 av studie. Tiden går så fort. Tiden flyr jo når man har det gøy, så det er vell ett godt tegn?

Når man skal lese til eksamen kommer man på alt man heller kan gjøre. Vaske, rydde, lage mat, ta sol, shoppe, trene og tilbringe tid sammen med venner. Til og med det kjedligste jeg vet blir mer spennende. Nå skinner hybelen, kjøleskapet er fylt med god og sunn mat, klesvasken er ferdig og fiskebollen glinser. Da har man ingen unnskyldning lengre. Så i dag har jeg vært fornuftig. Fått gjort alt man burde, og lest gjennom all pensum. Nå er det bare siste innspurt som gjelder. Jeg kan nesten ikke vente til neste helg, for da skal våren virkelig nytes! Men inn til da skal jeg nerde, være fornuftig og flink student.


♥ Iselin





Kaos.

Det er rart å tenke på hva litt «rot» kan gjøre med livet. Bare litt «rot». Jeg er vokst opp med en supermamma. En mamma med støv på hjernen, en mamma som har alt på stell til en hver tid. En mamma som vasker flere ganger i uken, en mamma som ikke gjør noe annet enn å rydde i mine øyne. Men fader, her sitter jeg på samme måte. Jeg blir stresset, ukonsentrert, irritert og ikke minst sur. Av ark som ligger på bordet, av en oppvask som har stått en time for lenge. Av en skittentøys kurv som ikke er tømt, av en pute som står på halv åtte i sofaen, av en dyne som ikke er reid opp om morgenen. Av tanker som lager kaos i hodet. Er det virkelig mulig? Er det mulig å la humøret bli påvirket så mye av litt «rot», av at ting ikke er på stell tjuefiresju. 

Det er begrenset hvor mye kaos det kan bli på ett lite kott på 25 kvarat. Likevell får man det til. Likevel kan jeg bli tidenes kjipeste jente. Pågrunn av noe så forbanna teit. Så i dag var det bare en ting å gjør, ta tak i seg selv og få ting gjort. Ting som egentlig skulle vært gjort i går, eller forje uke for den del. Jeg er en av de som alltid utsetter ting, alltid. Jeg er den jenta som går med klokke på armen, selv om den stoppet for godt over ett år siden. Jeg er den jenta som alltid har dårlig tid, stresser rundt som en idiot. Alltid i siste liten, alltid.

De siste dagene med syka hengende over hodet har ting bare ballet seg opp. Kroppen har rett og slett stått i pausemodus. Som resultat av dette ble hundre ting, til tusen. Følelsen av å bli oversvømt i arbeid jeg skulle gjort for lenge siden. I dag takker jeg mamma. For alt arbeid denne damen har gjort, fikk meg til å hoppe på begge bena og ta tak. I dag har jeg fått ryddet opp, ordnet mye, sortert både tanker og viktige saker. Avsluttet dagen med tidenes treningsøkt. Nå føler jeg meg hundre kilo lettere, ryggsekken føles ikke så tung lengre, humøret er der det skal være og endelig ser jeg lyset i tunellen. I en hektisk hverdag går ikke alltid ting som planlagt, men man må bare gjøre det beste ut av det. Ting føles bedre og jeg takker en mamma som alltid styrer på, som alltid gjør det beste ut av alt! Nå er jeg sliten, skal hoppe til sengs med verdens beste samvittighet. Litt frustrasjon måtte bare ut først. Bildet under fra sommer beskriver så alt for godt hvordan det føles ut, å ikke vite hvor man skal starte. Når livet føles ut som et stort kaos, er det virkelig godt å ha en mamma som stadig har kontroll og vet akkurat hva man skal gjøre. ♥



♥ Iselin

Jeg er ingen superkvinne

I need more hours. Er det noe jeg virkelig ønsker meg, er det flere timer i døgnet. Tjuefire timer holder ikke til alt jeg må gjøre, vil gjøre, ønsker og har lyst til å gjøre. I en hektisk hverdag glemmer jeg fort både tid, sted og min egen kropp. I grunnen er det ganske utrolig, for tenker man over det er trossalt tjuefire timer ganske mye. Men likevel for lite. Det er så mange ting som må gjøres, så mye jeg vil gjøre og enda mer som burde vært gjort. Alt på samme tid, og aller helst i går! Med ett stramt program fra tidlig morgen, til sene kveld, klarer jeg alltid å presse inn litt ekstra, gjøre bare litt mer, bare jobbe en liten tanke til, bare fordi jeg føler jeg må. 

Jeg er sier ja til ting jeg egentlig ikke har tid til. Jeg sier ja til avtaler, jeg aller helst ønsker å slippe. Jeg sier ja til å jobbe sene kvelder, når kroppen egentlig skriker etter søvn. Jeg sier ja til å fare på trening, selv om kroppen sier noe helt annet. Jeg sier ja til avtaler med venner, fordi jeg stiller alltid opp. Jeg sier ja til ting, selv om jeg vet at timeplanen er full. Men likevel presser jeg det inn på skjemaet. Jeg liker ikke tanken på å gå glipp av noe. Jeg sier ofte ja, for å lette på min egen samvittighet. Jeg sier generelt ja alt for ofte. Hvorfor skjer dette hver gang?

Jeg har forventinger til meg selv. Jeg stiller krav til hver minste ting som skal gjøres. Selv presser jeg nye avtaler inn på en overfull timeplan. Tar på meg ekstra arbeid, for å hjelpe andre, og sitter lett til langt over midnatt med skolearbeid, fordi jeg vet jeg må gjennom stoffet. Selv om jeg vet at timene på puta blir minimale, skoledagen blir lang, presser jeg meg gjennom det. Jeg har alltid fått høre at jeg stiller for store krav til meg selv. Jeg glemmer meg selv opp i det hele, jeg glemmer helsen, kroppen og det som faktisk er det viktigste. Jeg glemmer å lytte til signale kroppen sender, jeg overser de og kjører mitt eget løp. Jeg lytter for sjeldent til meg selv. Av og til føler jeg at jeg bare eksisterer. Jeg lever ikke. For hver eneste dag er det ett fullt kjør. Fullt program med alle tingene som skal gjøres, brude gjøres, avtaler og ting andre vil jeg skal være med på. Sist jeg gjorde noe jeg selv ønsker, husker jeg faktisk ikke. For hverdagen fyker avgårde uten at jeg får tenkt meg om. Uten ett pust i bakken. Det er ikke slik det burde være, vertfall ikke i det lange løp.

En datter, en søster, en bestevenn, en skolepartner, en kusine, ett barnebarn og ett menneske. Jeg vil så gjerne være alt, gjøre alle rundt meg glad, helst på samme tid. Jeg vil leve opp til forventingene både for meg selv og andre. Ønske om å være hundre prosent tilstede, til en hver tid. Men vet dere hva? Jeg strekker ikke til og jeg hater å innrømme det! Hvorfor? Fordi vi mennesker lever i ett samfunn der vi haster av gårde, der alt skal være på stell til en hver tid. Ett samfunn som har ett stort fokus på utdanning, fremtiden, sunnhet og helse. Mennesker som lever i dette samfunnet har høye ambinisjoner og forventinger. Det stilles krav over alt, på skolen, på jobben, i hjemmet, på gaten og på nettet. Jeg grøsser over at alt skal fremstilles så perfekt. For jeg er ikke alene om mangelen på kapasitet eller mangelen på superkrefter. Jeg vet at det hele tiden stilles høye krav til mennesker i dette samfunnet vi lever i. 

Men når skal vi egentlig lære og si nei? Når skal vi innse at det å si nei er menneskelig. Det er helt greit og lov å ikke ha tid til alt, uten at det alltid skal tære på samvittigheten. Jeg er ingen superkvinne. Jeg lever ikke med superkrefter heller, selv om jeg gjerne skulle ønske det. Jeg klarer ikke gi hundre prosent til alle kanter. Jeg klarer ikke gi alt jeg gjerne vil. Jeg er ingen blekksprut med flere armer. Likevell har jeg ti baller i luften og springer som en idiot mellom dem. Men det er her vi må lære. Det er her vi må lære å lytte til kroppen, ta i mot signalene som sendes, lære oss å ikke ha dårlig samvittighet over og si nei. Det er faktisk greit å ikke klare alt. Vi må lære oss å bruke tid på det som faktsik er viktig her i livet. Gjøre mer av de tingene som gjør oss lykkelige. Gjøre mer av det vi virkelig har lyst til, det som kanskje har blitt nedprioritert eller helt glemt. Vi alle er mennesker og trenger ett pust i bakken av og til. Vi må huske å ta vare på mennesket i oss, selv i en travel hverdag. Når vi innser dette, vil vi lære at tjuefire timer i ett døgn vil være akkurat passe. Fordi du får tid til å prioritert det som er viktig, samtidig ta vare på deg selv. Selv om vi lever i 2015, er det faktisk greit å ikke klare alt, det er trossalt menneskelig. 
 



♥ Iselin

Fint å være sykepleierstudent

Når du er usikker på om dine egne ben klarer å holde deg oppreist, minimalt med søvn på puta og en kropp som overhode ikke er samarbeidsvillig. Influensaen har tatt over tilværelsen, søvnen, lysten og gleden. Det er på slike dager jeg er ekstra takknemmelig for valgene mine. Det er da det er så innmari fint å være sykepleierstudent. Få komme på skolen, legge seg i sengen og med god grunn for lov å være pasient, hehe! Tillegg bli godt pleiet av medstudenter, både på og etter skoletid.

Planen for helgen ble fort forandret da besti skulle hjem og nektet meg å være igjen alene. Så god som hun er kjørte hun meg helt til døren hjem. Ingen ting er vell bedre enn å lande hjemme når man er syk. Uansett hvor voksen man blir, vil alltid de hjemme ta vare på den syke og gjøre alt i sin makt for at jeg skal bli fortest mulig frisk. Helgen har med andre ord blitt brukt på sofaen med både dyne, ullteppe, godterier og medisiner. Alt er blitt servert på gullfat og jeg føler meg hakket bedre. 







♥ Iselin

En sommerdag


Det var en sommerdag i juni. Vinden kom mot meg, som en varm hånd mot kinnet. 
Jeg så på henne, hennes rosa lepper formet et varmt smil. 
Vi delte en soft-is, med sjokolade strø. Drakk en iskald Cola i sommersolen. 
Hun snakket med meg om alt mulig, mens vi så utover byen,
som var full i blomst, folkeglade mennesker, skyfri himmel,
jeg kunne kjenne solen stråle mot huden.

«Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten henne», tenkte jeg for meg selv.
Hun har virkelig tatt vare på meg i alle år. Holdt ut med umulighetene mine.
Og likevel vært så utrolig fin mot meg.
Hun er den tøffeste dama jeg vet om.
Hun har lært meg mye. 
At jeg ikke må henge meg opp i bagateller.
Det har jeg spart mye tid og energi på. Takket være henne.
Hun har alltid fortalt meg at man skal gjøre det beste ut av en hver situasjon.
Uansett hvor vanskelig noe ser ut til å være. 
Hun har lært meg å være sterk.
Se det positive, og være et godt medmenneske. 
Alt har jeg lært av henne. 

Vi begynte å le av minner. Ingen får meg til å le på samme måte som henne. 
Hun har en måte å ordlegge seg på, som treffer hver gang.
«Takk for at jeg får være sammen med denne fine dama»,
Jeg begynte å tenke på hvor takknemmlig jeg er.
Det har hun også lært meg, å være takknemmelig.
Jeg satt på en benk i Oslo, en sommerdag i juni. På jentetur.  
Sammen med ei som kjenner meg inn og ut, som aldri dømmer meg.
En dame som alltid kommer til å være god mot meg, uansett. 
- Min fineste mamma♥

♥Iselin

Har du det bra om dagen?

Har du det bra om dagen? Står du opp med ett smil? Trivest du? Dette er spørsmål jeg stiller meg selv ofte. Hvorfor? Fordi når jeg står opp om morgenen har jeg som regel to valg. Enten velge å være glad, se det positive i hver situasjon, eller velge å ta alt innover meg, å henge meg opp i stygge bagateller. Hver dag blir vi utsatt for flere valg. Valg som vil ha betydning for dagen videre. Valg som vil ha betydning for fremtiden. Valg som vil ha betydning for både deg og folk du omgås med. Hver eneste dag tar vi valg, uten å tenke oss om. Er det en ting jeg er blitt flinkere til, så er det å nettopp tenke over valgene mine. Valg som er små, men likevel betydningsfulle. Større valg som krever mer av meg, som både er skumle og vil gi konsekvenser. Men det viktigste av alt er å ta de rette valgene som gjør dagen bedre. 

Selv om jeg er "voksen", i min beste alder, ung og "sprek". Så har jeg, som alle andre dårlige dager. Det er ikke noe man skal legge sjul på. For livet det er ikke alltid rosa. Selv om vi liker å fremstille det slik. Men også her har vi valg. Tenker man igjennom dette, går grundig til bunns, så har alt en "forklaring". Hva er grunnen til at du ikke står opp med ett smil om munnen? Hva er gunnen til at du stadig står opp på feil fot? Hva er grunnen til at du ikke trives? Hva er grunnen til at dagen ikke bra? Hva er grunnen til at bagateller blir så store? Svarene jeg selv får, lar jeg ikke bare gli gjennom tankene. Jeg gjør noe med det. Jeg velger å endre på valgene jeg tar, "koste hva det koste vil".

Derfor velger jeg å starte dagen med ett smil. Jeg velger å endre på ting i hverdagen, slik at jeg skal trivest og ha det bra. Valgene kan ofte være både skremmende, vanskelige og utfordrende. Men hva så? På langsikt fungerer det. For vet dere hva? Jeg har det bra, og jeg trives så godt. Det er det viktigeste, det er slik det skal være!

Så svarer du "nei" på spørsmålene over, så har du en jobb å gjøre. Ta de valgene som skal til for at du hopper ut av sengen, på rett fot med et smil! Man skal leve i en hverdag man trives og man skal ha det bra med seg selv. De små tingene og hverdagen er trossalt livet ditt. Så hvorfor ikke sørge for å ha det bra og nyte det mens man kan. Livsglede dere, det er fader meg viktig! Dagens lærdom. Så skål til nye muligheter, positive ord, masse smil, latter og livsglede!♥
 



♥ Iselin

Valentinesday

Fredag den 13., valentinesday, og fastelaven, litt av en helg dere. Alt det gode på samme tid, det er ikke verst. Valentinesday har jeg aldri likt, tro det eller ei. For all del det er fint å hylle kjærligheten en gang i året. Men for meg er det viktig å sette pris på det man har hele tiden, hver eneste dag. Kjærlighet er en fin ting, uten tvil! Det fine er å nyte øyeblikkene i hverdagen sammen, hele året rundt. Derfor har denne dagen aldri blitt feiret her i huset, borsett fra i år. I år feiret jeg den med bestis. Fader så fin denne dagen egentlig er, for vi koste rumpene av oss, skravlet til lang på natt, nøt god mat, gotterier og hveranders selskap. Ingen ting er vell bedre enn dette en lørdagskveld. Vi kjøpte inn masse digg, og var klar for tidenes kveld. Til opplysning vart bare bollene, smågodtet og chipsen spist, resten gikk rett i bosset, hehe! Men fint hadde vi det likevel. 



♥ Iselin

Fredag den 13.

Fredag den 13. Ulykkesdagen. Dagen hvor alt går galt, bare tanken skremmer oss. For min del er fredag den 13. en lykkes dag. Etter gårsdagens stress var denne kroppen alt for sliten, natta var lang og de var få timer på puten. Skolen begynnte ekstra tidlig, klassen skulle ha fremføring og jeg skulle hjem. Det hele startet når jeg vokner hele tre timer for seint. Skjønner ikke hvordan jeg klarer å sovne fra 14 alarmer. Ja, hele fjorten alarmer og jeg har ikke hørt en eneste en! Aldri før har jeg hoppet så fort opp og ut av sengen. Rusket tak i det føste av klær jeg fant og spang ut dørene for å komme tidsnok til fremføringen. Jeg kunne ikke gå glipp av dette etter alt arbeid. Stresser som en idiot, løper ned dørene på skolen og kommer akkurat inn i klasserommet når min gruppe er på vei ned for å tale for klassen. Fremføringen rakk jeg, og læreren fornøgd.
 


Jeg er en av de personene som ikke klarer å planlegge noe. Her skjer alt på impuls. Spontan er vell det rette ordet som beskriver meg best. Jeg går hjem igjen, ser på klokken og oppdager at vi ble ferdige en time før planlagt. Jeg skjekker opp tidene til hurtigbåten, ser den går om en halvtime og bestemmer meg for å rekke den. Når jeg kommer inn dørene på hybelen pakker jeg alt jeg trenger i sekken, drar glad og fornøyd ut dørene. Jeg skal hjem, få besøk og jeg gleder meg! Det jeg ikke har tenkt på er bussen. Busstidene, bussene som alltid er forseine og toppen av det hele med min bussflaks. Jeg stiller meg på fyste busstopp og teller sekund. Klokken går og jeg har hele ti minutter til å komme meg til sentrum og ned på kaia. Når bussen endelig kommer, er det smekk full og omtrent halvparten blir stående i midtgangen. Full buss, betyr mange stopp, noe jeg slettes ikke har tid til. Jeg ser på klokken, teller forsatt sekundene og innser at jeg aldri rekker båten. Før jeg i det hele tatt får tenkt meg om, og laget en plan B, trykker jeg på stopp. Jeg har i underkant av fire minutter på meg til båten går, og bestemmer meg for å ta bena fatt. Jeg løper gjennom sentrum som en idiot i håp om å rekke frem til tide. Tro det eller ei så gikk det akkurat, på sekundet. Jeg var sistemann på båten, sjele glad for timene jeg har brukt treningsmølla og takket høyere makter for at det er fredag den 13. 


Det stopper ikke her heller. Jeg kommer til Vik, gjør det daglige og drar gjennom alle butikker for å drøye tiden. Jeg oppdager min store forelskelse på Bianco, som har siklet på i evigheter. Som nå var på hele 70%! Jeg unner meg to par sko, belønner meg selv for at jeg nok engang får det til. Jeg drar kortet, smiler av gårde for å henter bestiss, for nå er jeg spenn klar for tidenes jentehelg. Som planlagt skulle vi virkelig kose oss, dra på konsert, kino og bare slappe helt av. Selfølgelig lever jeg i en verden uten klokke, vi prater oss bort og glemmer helt tiden. Det er en time igjen til konserten starter, begge to skal stelles på badet og ikke minst komme i tide. Vi springer gjennom dusjen, og hopper i bilen. Det vi helt har glemt er hvor konserten skulle finne sted. To blonde, alt for sent ute kjører av gårde og satser på at flaksen er med oss. Vi stopper der det er mest biler, parkerer og springer til nærmeste hotell. Jammen kom vi på rett plass, i tide. Jeg kan faktisk ikke annet enn å stor le. Jeg er sluttet å bli overasket, får denne sjela her får det meste til! Verdens mest spontane, vimsete høne, der har dere meg. Fredag den 13. er herved blitt min nye favorittdag. 




♥ Iselin

20 things to learn

I en alder av snart 20år har jeg lært utrolig mye. Heldigvis slutter vi aldri å lære. Jeg lærer nye ting hver eneste dag, det er jeg evig takknemmlig for. For man blir jo aldri utlært. Jeg ble utfordret til å skrive ned tjue ting jeg har lært til nå. En utfordring tar jeg med glede. So here it comes:

1. Alle elsker ikke på samme måte.
2. Stol på magefølelsen. Den har ofte rett.
3. Jeg fungerer best under press. 
4. Den personen det er vanskligst å være ærlig mot er seg selv.
5. Det er i motbakker du blir sterk. 
6. Den strøste gleden du kan ha, er å gjøre andre glad.
7. Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Gresset er grønt der du vanner det.
8. Ingen ting varer evig. Så nyt mest du kan.
9. Livet handler om de små. fine tingene.
10. Å sette pris på de jeg har. Være takknemmelig og ta ingen ting som en selvfølge. 
11. Å sammenligne seg med andre er ikke vits. Vi alle er forskjellige og unike på hver vår måte. 
12. Musikk og søvn er noe jeg er helt avhengig av og fungerer ikke uten. 
13. Jeg er uten tvil ett nattmenneske. Nattevakter må være perfekt for meg. 
14. Beste måten å få ut sinne på er å hoppe i joggeskona, rett og slett løpe det av seg. 
15. Jeg har ingen ting på ett kjøkken å gjøre. Jeg er mer farlig, enn brukelig på et slikt rom.
16. Besteforeldrene mine har en alt for stor plass i hjerte mitt. De er mine største forbilder, mitt andre hjem og min beste trygghet. Jeg er så takknemmlig for å ha disse to i livet mitt!
17. At Coca-Cola er vanskligere å slutte med enn snus. Farlige greier, med farlig godt er det også. Og jeg er farlig avhengig av begge deler, dessverre. 
18. Hvem jeg virkelig må ta vare på. Jeg har lært å kutte ut mennesker som suger ut all energi fra kroppen, i stede for å gi påfyll. 
19. Dundyne er det beste kjøpet jeg noen gang har gjort. 
20. Å vise følelser er en god egenskap. 

 

♥ Iselin

 

Insta lately


♥Godt fornøgd student på vei til skulen.♥Kosetid med verdensbeste pusekatt.♥Feiring av gode eksamensresultat på Egon.♥Etterlenget date med den fineste.♥Feiring med gode venner, godt humør og noe godt i glasset.♥


♥Fredagskveld med biff, Jaa9 og OnkelP i stua♥

♥Søskena♥Kjøpte en bukett med roser og dro på date med den fineste damen på jord, nemmelig bestemor.♥Bursdag til Camilla♥Den alt for gode sambueren min.♥Red dresses, sprudlevann og feiring av enda en bestis som fylte hele 20år!♥

♥Alene tid i boblebad.♥TB i julen♥Kino date med fine sambueren♥Hjemmespa♥

 

Follow me @iseliinog 

Morsdag

Obs. glemte å poste innlegget i går.

Det er mødrenes dag. Dagen hvor alle mammaer skal hylles, settes ekstra pris på og skjemmes bort. De fortener virkelig en slik dag. Då er det på sin plass å hylle verdensbeste mamma her også. Mamma er ikke bare en mamma. Hun er min hverdagshelt, min superhelt og beste av alt min bestevenninde. Uten henne hadde jeg aldri klart meg her i livet, ikke hadde jeg vert på denne jorden her heller, (haha)!


Jeg har alltid vert en mammadalt. Men jeg er stolt av det! Fordi mamma er en dame med hjerte av gull. Hun er et menneske som setter alle andre foran seg selv. Hun er omtenksom, følsom, snill og gavmild. Hun er en humørspreder, forståelsesfull, så positiv, alltid smilende, utrolig vakker, og så innmari sterk! Selv om livet kan være vanskelig, urettferdig og hardt noen ganger, smiler hun alltid. Hun er det mest positive menneske jeg vet om. Hun ser alltid det gode i alle. Bare se hvor flott mammaen min er. 

Mamma har alltid positive ord å komme med, uansett. Hun har gode løsninger på "problemene" mine. Hun gir en støttende hånd og en klem når jeg trenger det mest. Hun har alltid bygget meg opp, gjort meg selvsikker og overført sine gode verdier til meg. Noe jeg er evig takknemmelig for. Mamma er den personen jeg ler høyest med, koser meg mest med og kan gråte av tåpelige ting sammen med. Hun er verdens godeste støttespiller. Hun er et beundringsverdig menneske, en dame som flere ser opp til. Og ikke minst ett godt forbildet!

Ikke nok med det er hun også verdens mest spontane dame! Hun har ti baller i luften samtidig, likevel har hun stål kontroll. Hun elsker å reise, erfare og skape nye hærlige minner, heldigvis sammen med meg. Hvem andre kan finne på å ringe en torsdag for å fortelle at jeg må skynte meg hjem å pakke, fordi vi reiser til syden i morgen!? Nei, du er bare rå mamma! Du er enestående, og jeg takker høyere makter for at akkurat du er mammaen min! Jeg er så stolt av deg mamma og takker hele universet for at det alltid er oss to. ♥

♥ Iselin

Karma

Om jeg er født med flaks eller gullhår er vanskelig å tro. Men jeg har troen på karma. Du får som du fortener. Heldigvis gjevner det seg som regel ut. Dårlige dager har vi alle. I dag er det min tur. Ingen ting vil gå min vei denne dagen. Noe jeg som regel aldri har flaks med er kollektivtransport. Hva er liksom greia? Har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har mistet bussen. Eller hvor ofte jeg blir nødt til å gå, fordi jeg har en brusflaske i hånden. Seriøst? Ja, helt seriøst. Eller når jeg fint ventet på neste buss, sneket med meg drikke inn, er så fornøyd med at jeg i hele tatt fant en plass å sitte og faktisk er så fornøyd at jeg glemmer å gå av. Er det virkelig mulig? Ja, jeg er levende bevis. Verste av alt er at dette skjer hele tiden. I dag. Forrige uke. Forrige måned. Forrige år. Jeg lærer aldri.

I dag fikk jeg valget om å kaste den nye kaffien min, eller gå hjem. En kaffikopp med lokk. Så sta som jeg er betalte jeg bussturen og satt meg fint ned. Kaffi har aldri smakt bedre! Når det plutselig går opp for meg at jeg ikke aner hvor jeg er, velger jeg å gå av på fyste buss stopp. Det har hele 40 minutter før jeg i det hele tatt oppdager at jeg er på helt feil plass! Her kommer flaksen inn. Hva dukker opp? Jo, bussen jeg egentlig skulle på. Jeg hopper inn, setter meg ned og takker høyere makter for at bussen kom. Når jeg endelig ser lyset i tunnelen en mørk dag, klarer denne frøkna å miste kaffikoppen, inne i bussen. Kaffi over alt og utover hele meg! Om det er flaks eller karma som slår inn vet jeg ikke. Men jeg tror på karma. Så her sitter jeg, full i kaffi, kliss våt, men på rett vei og aldri vert mer lykkelig! Jeg kan ikke annet enn av å le av meg selv. Jeg får det til hver gang! Slår aldri feil heller. 


♥ Iselin

But

But I belive good things happen everyday.
I belive good things happen even when bad things happen.
And I belive on a happy day, like today, we can still feel a little sad.
And that's life, isn't it?




♥ Iselin

Kjære Camilla

23. Januar har vi ventet på lenge. Nå har dagen endelig kommet, hvor min fineste bestevenn fyller 18 år. Endelig kan denne hærlige frøkna være med på fanterier, skåle med sprudlevann og reise på nye eventyr. Gratulere så mye med dagen til verdens beste "lillesøster"! På toppen av det hele tok hun lappen på dagen og kan nå kjøre så mye bil hun bare vil. Det gledes i hjertet, fordi det betyr mye besøk fra henne her i Ålesund. Og ikke minst både reiser og turer på byn. Jeg gleder med så fælt til være med denne jenta enda mer!
 


Camilla er en jente av gull. Hun er den personen som står meg nærmest, den personen jeg har tilbrakt hele barndommen min med og den personen jeg har opplevd mest med. Siden jeg bare har brødre, har Camilla alltid vært søsteren min. Den beste. Jeg har alt for mange gode minner med denne snuppa. Og enda flere minner skal det bli. Som søstre skal vi bli eldre ilag, bli gamle sammen og alltid være der for hverandre. 

 



Det er rart å tenke på hvor knytt man kan bli til ett menneske. Rart hvor innmari glade man blir i hverandre. Det er rart hvor lenge vi kan være borte fra hverandre, likevel føles det ut som vi ble bestevenner i går. Jeg er så takknemlig for å ha ett slikt vennskapsforhold som dette. Uansett hvor lenge det er siden vi snakkes, ringes, klemmes eller møtes, så er vi fremdeles der vi alltid har vert. Jeg er så utrolig glad i denne gode skapningen. Ikke bare er jeg glad i henne, men så utrolig stolt. For hun er virkelig ett beundringsverdig mennesket, med ett alt for stort hjerte. Jeg kunne skrevet en hel bok, men hun vet selv hvor mye hun betyr. Og jeg ville bare si gratulere så masse med både dagen og lappen. Velkommen til "voksenlivet" og jeg gleder meg så sykt til eventyret vårt starter. Jeg er mega glad i deg, og unner deg alt godt her i verden! 
 




♥ Stor klem fra Iselin

Friends for...

... De dagene det er ekstra mørkt ute, ekstra kaldt, ligger jeg paddeflat i sengen med dynen trekt langt over hodet. Kroppen er blytung, jeg klarer så vidt å bevege på en eneste kroppsdel. Når kroppen føles så sliten, trett, rett og slett nesten ulevelig. Menneske i meg føles borte. Det føles ut som at alt står stille, puster bare for å puste. Følelsen av å være mer død enn levende. I dag føltes det akkurat sånn. Jeg så liksom ikke poenget med å dra dyna bort, hoppe opp og ta dagen fatt. Jeg ville bare ligge der, ensom og alene i håp om at søvnen skulle ta meg med til drømmeland på alvor. 

Det er på sånne dager det er så godt å ha gode venner tilstede. Venner som pusher deg, stiller opp og strekker ut en hjelpende hånd. Som forteller deg hvordan du skal gå, når du selv har glemt det. Som gir deg gode ord, når du selv ikke klarer å finner dem. Som finner lys i hverdagen, når du selv bare ser mørket. Selv på de mørkeste dagene, klarer disse menneskene å lokke frem solen. Akkurat som i dag. Når jeg endelig klarte å se dagslys, fikk jeg både trent og spist kake. Shoppet, spist på resturant og vært på kino. I dag har jeg både ledd til tårer, smilt brett av glede og virkelig kost meg. Noe jeg aldri så for meg i tidligere i dag. Jeg er takknemmlig. For dagen kunne faktisk ikke blitt bedre! Hele morgenen var glemt, og dagen ble perfekt! Venner er noe av det fineste vi har her i livet. Uansett hvor mørk eller lys dagen ser ut til å være. Uansett tid og uansett sted.
 





♥ Iselin

Dagdrøm



Jeg har lyst til å se utover havet når solen står opp, og se flere solnedganger. 

Jeg har lyst til å plukke blomster til en blomsterkrans.

Jeg har lyst til å oppleve verden sammen med det fineste mennesket på jord, mamma.

Jeg har lyst til å sitte sammen med en tigger en hel dag for å høre historien hans. 

Jeg har lyst til å gi en hjelpende hånd og en varm klem til noen som har behov for det. 

Jeg har lyst til å holde hånden til den jeg er glad i. 

Jeg har lyst til å tilbringe mer tid sammen med besteforeldrene mine.

Jeg har lyst til å rose en dame som absolutt fortener det.

Jeg har lyst til å være mer spontan. 

Jeg har lyst til å skape fleire minner, blir flinkere til å ta bilder og henge de opp på veggen. 

Jeg har lyst til å le litt oftere, smile litt mer og være lykkelig.

Jeg har lyst til å reise til varmere strøk, drikke paraplydrinker, kjenne solen steke mot kroppen.

Jeg har lyst til å nyte øyeblikkene.

 

Og vet dere hva det fineste er? At jeg har muligheten til å gjøre alt dette!

 

♥ Iselin

Les mer i arkivet » Januar 2016 » August 2015 » Juli 2015
hits